Navn. forretningskontor og formål

Eierseksjons-sameiets navn er Sydingsmyr. Sameiet har til formål å ivareta sameiernes fellesinteresser og administrasjonen av eiendommen Gnr. xx, bnr. xx i Kristiansand kommune med fellesanlegg av enhver art, herunder adkomst og parkering. Sameiet har forretningskontor i Kristiansand kommune. Eiendommen er et næringsseksjonssameie seksjoner i henhold til seksjoneringsbegjæringen og som spesifisert i tabellen under:

Seksjon Formål Kvm Sameiebrøk

1 Næring

2 Næring

3 Næring

4 Næring

5 Næring

6 Næring

7 Næring

8 Næring

9 Næring

10 Næring

11 Næring

12 Næring

13 Næring

Organisering av sameiet og råderett

Den enkelte sameier har full rettslig rådighet over sin seksjon. De øvrige sameiere har ikke forkjøpsrett eller innløsningsrett til seksjonen.

Alle seksjonseiere er deltagere i sameiet. Seksjonen kan ikke skilles fra deltagerinteressen i sameiet. Hver sameier er hjemmelshaver til sin seksjon, og har eksklusiv rett til bruk av seksjonen samt tilleggsareal i samsvar med oppdelingsbegjæringen og/eller arealer som er tilknyttet den enkelte seksjon gjennom vedtektene. Hver sameier plikter å overholde bestemmelsene som følger av oppdelingsbeg|æringen, lov om eierseksjoner, disse vedtekter samt generelle husordensregler fastsatt av sameiemøtet eller styret.

Bruksenheten og fellesarealene kan bare nyttes i samsvar med formålet, og må ikke nyttes slik at det er til unødig eller urimelig ulempe for brukerne av de øvrige seksjoner. Innenfor de rammer som fremgår av vedtektene, kan sameiemøtet fastsette ordensregler for seksjonseiernes bruk av sine seksjoner og eiendommen for øvrig.

Fellesanleggene må ikke nyttes slik at andre brukere unødig eller urimelig hindres i den bruk av anleggene som er avtalt eller fastsatt. Ledninger, rør og lignende nødvendige installasjoner kan føres gjennom bruksenheten hvis det ikke er til vesentlig ulempe for sameieren. Sameieren skal gi adgang til bruksenheten for nødvendig ettersyn og vedlikehold av installasjonene.

Felleskostnader

Felleskostnader dekker alle kostnader ved eiendommens drift og vedlikehold som ikke gjelder den enkelte bruksenhet eller andre arealer sameier har rett til å bruke. Styret skal påse at alle felleskostnader blir dekket av sameiet etter hvert som de forfaller, slik at man unngår at kreditorer gjør krav gjeldende mot de enkelte sameiere for deres andel av sameiets fellesforpliktelser. Styret fastsetter størrelsen på felleskost med a konto beløp som den enkelte sameier skal betale forskuddsvis. 

For sameiemes felles ansvar og forpliktelser hefter den enkelte sameier i forhold til sin sameiebrøk.

De seksjonene som har tilleggsareal, betaler et beløp fastsatt av styret, i tillegg til fellesutgiftene for seksjonene. Dette er for å dekke ekstra kostnader for sameiet med dette areal.

Dersom en seksjonseiereier driver virksomhet eller iverksetter tiltak som påfører sameiet særlig høye kostnader kan vedkommende seksjonseier pålegges å bære en større del av kostnadene enn fordelingen i dette punkt 3 skulle tilsi. Slik endring kan fastsettes av sameiennøtet med 2/3 flertall.

Sameiet har panterett i hver seksjon for krav mot sameieren som følge av sameieforholdet. Pantets størrelse utgjør det beløp for hver bruksenhet som - dersom ikke lovgivningen anviser et høyere beløp — svarer til folketrygdens grunnbeløp pä det tidspunkt da tvangsdekning besluttes gjennomført. 

Innvendig vedlikehold 

Innvendig vedlikehold av egen seksjon samt andre rom som hører under seksjonen (eventuelt tilleggsareal samt eventuell tilvist bod som ikke er tilleggsareal), påhviler den enkelte sameier fullt ut. For vann- og avløpsledninger regnes innvendig vedlikehold fra og med forgreningspunktet inn til seksjonen, og for elektriske ledninger regnes fra og med seksjonens sikringsboks.

Seksjonseieren har også vedlikeholdsansvaret for vann- og avløpsledninger innenfor bruksenhetens grenser, med unntak av de deler av ledningene som er bygget inn i etasjeskiller eller andre bærende konstruksjoner, eller deler av ledningene som også betjener andre bruksenheter. Videre har seksjonseieren ansvar for vedlikeholdet av sikringsskapet og elektriske ledninger og opplegg i bruksenheten.

Vedlikeholdsplikten omfatter også sluk innvendig, vinduer og utgangsdør. 

Seksjonseieren har ønsvar for at bruksenheten har brannslukningsapparat/brannslange og påbudte røykvørslere og at disse er i forskriftsmessig stand. Dersom det finnes felles brannvarslingsanlegg så er det ikke lov å teipe over eller fjerne detektorer/deler av anlegg. 

Bruker

Erhverver av seksjon (og leietaker) av enhet må meldes til sameiets styre og forretningsfører for registrering.

Ved eierskifte eller skifte av leietaker kan det påløpe et gebyr til sameiet og forretningsfører.

Styret

Sameiet ledes av et styre som har fullmakt til å opptre på sameiernes vegne i alle forhold som gjelder sameiets felles rettigheter og forpliktelser. Kun fysiske personer kan være styremedlemmer.

Styret skal ha 4 fire medlemmer, en av disse skal være styrets leder. Styrets leder velges særskilt av sameiermøtet. Det kan velges 1-2 varamedlemmer. 

Tjenestetiden opphører ved avslutningen av det ordinære sameiermøte i det året/tjenestetiden utløper. Styret fungerer i alle tilfelle inntil nytt styre er valgt. Styreleder og styremedlemmene velges for 2 år av gangen og kan gjenvelges.

Den daglige virksomhet utøves av forretningsfører, dersom slik er engasjert av styret.

Disposisjoner som medfører vesentlige utgifter eller ansvar, skal forelegges sameierne med mindre en slik forsinkelse kan resultere i skade på eiendommen.

Styrets kompetanse

Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i sameiemøtet. Styret har i samsvar med lov om eierseksjoner kompetanse til å treffe alle bestemmelser som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer.

Det hører under styret å ansette, si opp og avskjedige forretningsfører og andre leverandører, gi instruks for dem, avtale deres honorar og føre tilsyn med at de oppfyller sine plikter. Alle honorar skal til enhver tid være markedsmessig pris.

Styret kan treffe vedtak med minst tre av styrets fire medlemmer er til stede. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet, gjør lederens stemme dobbeltstemme. 

I felles anliggender representerer styret sameiet og forplikter det ved sin underskrift. Lederen og ett styremedlem i fellesskap forplikter sameiet og tegner sameiets navn. Styret kan gi prokum.

Styret skal føre protokoll over sine møter. Protokollen skal underskrives av de fremmøtte styremedlemmer.

Sameiermøtet

Sameiermøtet er Sameiets øverste organ. Medlemmer av sameiemøte er samtlige sameiere. 

Ordinært sameiermøte avholdes hvert år innen utgangen av april måned.

Ekstraordinært sameieimøte skal avholdes når styret mener det nødvendig eller når sameier(e) som til sammen har minst en tiendedel av stemmene krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet

Innkalling til ordinært sameiermøte skal skje med minst 1 uke og høyst tjue dagers varsel, innkalling til ekstraordinært sameiermøte skal skje med minimum tre dagers varsel. Innkallingen skal være skriftlig. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet, og om siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Skal et forslag, som etter lov om eierseksjoner eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedelers flertall, kunne behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen. Sameiemøtet skal ledes av styrelederen med mindre sameiermøtet velger en annen møteleder. Det er ikke et vilkår at møteleder er seksjonseier.

Ved avstemninger regnes flertallet etter sameiebrøken, og slik at hver sameier har stemmerett iht. sin sameiebrøk, jfr over. Med mindre annet følger av vedtektene, gjelder som sameiemøtets beslutning det som flertallet av stemmene beregnet etter sameiebrøken er avgitt for. Blanke stemmer anses som ikke avgitt.

En sameier har rett til å møte ved fullmektig, Fullmektigen skal legge frem skriftlig og datert fullmakt. Fullmakten ansees å gjelde førstkommende sameiermøte, med mindre noe annet fremgår uttrykkelig. Fullmakten kan når som helst kalles tilbake.

Sameieren har rett til å ta med rådgiver. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom sameieimøtet gir tillatelse.

Styreleder og forretningsfører plikter å være til stede på sameiemøtet, med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. Revisor har rett til å være til stede på sameiermøtet og har rett til å uttale seg.

Det skal under møtelederens ansvar føres protokoll over de saker som behandles, og alle vedtak som treffes av sameiermøtet. Protokollen underskrives av møtelederen og minst en av de tilstedeværende sameierne. Protokollen skal distribueres til samtlige sameiere. Protokollen skal oppbevares av styret/forretningsfører. 

Saker som skal behandles på ordinært sameiermøte

På det ordinere sameiemøte skal disse saker behandles:

• Konstituering (første gang)

• Styrets årsberetning.

• Årsregnskap og budsjett.

• Valg av styremedlemmer.

• Andre saker som er nevnt i innkallingen.

Sameiets beslutningsmyndighet

Alle beslutninger treffes ved alminnelig flertall, med unntak av følgende beslutninger som krever 2/3 flertall av de avgitte stemmer fra seksjonene i fellesskap:

• vedtekstendringer

• ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet ansees ut over vanlig forvaltning og vedlikehold

• omgjøring av fellesarealer og nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter.

• salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, herunder seksjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre sameierne i fellesskap

• andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som er ut over vanlig forvaltning

• samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter. 

Vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen, samt vedtak som innebærer vesentlige endringer av sameiets karakter, krever tilslutning fra samtlige sameiere

Sameiermøtet, styret eller andre som representerer sameiet kan ikke treffe beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på andre sameieres bekostning.

Revision og regnskap

Sameiet skal ha statsautorisert eller registrert regnskapsfører, som velges av sameiermøtet og tjenestegjør inntil ny regnskapsfører velges. Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel.

Mislighold 

Den enkelte har plikt til å sette seg inn i sameiets vedtatte husordensregler, og følge de beslutninger som sameiets organer treffer. 

Hvis en sameier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen, jf. eierseksjonsloven.

Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett ti1 å kreve seksjonen solgt. Pålegget om salg skal gis skriftlig og opplyse om at seksjonen kan kreves solgt ved tvangssalg hvis pålegget ikke er etterkommet innen en frist som ikke skal settas kortere enn 3 måneder fra pålegget er mottatt. 

Fravikelse

Medfører sameierens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan sameiets styre kreve fravikelse av seksjonen etter tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 13, jf. eierseksjonsloven.

Erstatning

Når skadene på fellesarealer eller andre bruksenheter er forvoldt ved uaktsomhet av en seksjonseier, kan sameiet kreve kostnadene ved utbedring dekket av vedkommende. Det samme gjelder når skaden er forårsaket av noen av seksjonseierens representanter eller personer som han har gitt adgang til eiendommen eller overlatt sin seksjon til.

Når skadene er som følge av at seksjonseieren eller noen han er ansvarlig for har opptrådt uaktsomt og kostnadene ved utbedritig dekkes av sameiets forsikring, kan sameiet kreve at seksjonseieren dekker egenandelen (eventuelt utvidet egenandel som sameiet har avtalt med forsikringsselskapet) og andre direkte utlegg som ikke dekkes av forsikringen og som er en følge av skaden.

Bygningsarbeider

Utskiftning av vinduer og dører,  endring av fasadekledning, fasadeskilt, endring av utvendige farger etc. kan bare skje etter en samlet plan for bebyggelsen og etter foregående skriftlig godkjenning av styret.

Tilbygg/påbygg og andre arbeider som skal meldes til bygningsmyndighetene, må godkjennes av styret før byggemelding kan sendes. Hvis det søkes om endringer som må antas få være av vesentlig betydning for de øvrige sameiere, skal styret forelegge spørsmålet for sameiets medlemmer. 

Habilitetsregler for sameiemøtet og styret

Ingen kan som sameier eller fullmektig eller ved fullmektig delta i noen avstemning på sameiemøtet om rettshandel overfor seg selv eller om eget ansvar. Heller ikke kan noen delta i avstemming om rettshandel overfor tredjemann eller om tredjemanns ansvar, dersom vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.

Styremedlem eller forretningsfører må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som vedkommende har en fremtredende personlig eller økonomisk særintetesse i.

Særskilte bestemmelser om disponering av fellesareal, parkeringsplasser.

Styret kan fastsette nærmere retningslinjer for benyttelse, vedlikehold og avgrensning av fellesrom, felles parkeringsområder og felles uteområder.

Hver seksjon disponerer bredden av egen seksjon som utvendig areal for parkering, maks 4 meter fra bygningen. Det skal parkeres langsgående. 

Av hensyn til ensartet fasade, kan styret også treffe bestemmelser om forhold som har betydning for fasadens utseende. Utvendige endringer av fasaden, herunder montering av skilt, utvendig del varmepumpe, vinduer, o.l. er ikke tillatt uten styrets samtykke.

Forholdet til lov om eierseksioner

For så vidt ikke annet følger av disse vedtekter, gjelder reglene i lov om eierseksjoner av 16. juni 2017 rir. 65. Trådt i kraft 1. jan 2018, Jf. tidligere lover 4 mars 1983 rir. 7 og 23 mai 1997 rir. 31.

Kristiansand den 19.01.2025